Nok en gang dukker diskusjonen om bompenger i Drammen opp. De mørkegrønne partier og parti-nomaden Ståle Sørensen ønsker å innføre bompenger over hele kommunen – på linje med Oslo. Arbeiderpartiet sier nei (om du tror på dem), og Høyre åpner for bompenger på enkeltstrekninger. I realiteten vil vel si at det man kan få bompengeringer rundt Svelvik og Konnerud – kanskje også rundt Mjøndalen, men ikke rundt Drammen sentrum, med Høyre.

Fremskrittspartiet sier et glassklart og utvetydig nei til bompenger i Drammen!

Ved forrige kommunevalg var det tusenvis av våre innbyggere som har engasjert seg i sosiale media, og aksjoner - og vi fikk et eget Nei til Bom parti. De massive reaksjonene fikk Høyre og Ap politikere til å skjelve i buksene og bli temmelig «svette».

Det er betimelig å minne om at planene som forelå i «Buskerudbypakke 2» (BBP2) med 45 bomstasjoner, og mulig kostander for en familie på 20.000-30.000 kr i året. Dette ville vært en katastrofe for vanlige bilbrukere med normale eller lave inntekter. «Pakken» ville heller ikke løst de utfordringer kommunen har inne i Drammen by.

Fremskrittspartiet har ført en årelang og ganske ensom, kamp mot Buskerudby-samarbeidet og planene om bompenger. Vi har foreslått hele samarbeidet avviklet, og når det ikke har ført frem har vi fremmet forlag om at «pakkene» må legges ut til folkeavstemning. Dessverre har dette ikke ført frem. Vi klarte imidlertid å stoppe bom-planen sist de kom opp. Det er ikke sikkert det går like bra neste gang – vi er avhengig av din støtte!

Statsforvalteren har erklært vedtaket om å legge ned sykehjemmene Fredholt og Gulskogen for ugyldig, som følge av saksbehandlingsfeil.

Dette er bakgrunnen for at vi i høst har fått en ny saksbehandling av saken – og en mulighet til å endre det famøse vedtaket. Tirsdag 1. november møtes kommunestyret for å avgjøre saken. Dessverre ser det ut til at flertallet fortsatt står fast på at sykehjemmene skal legges ned. Firkløveret Ap, Høyre, MDG og SV vil sikre flertall for nedleggelse av sykehjemsplassene, ifølge media.

Drammen står foran en eldrebølge, dette sammen med at vi har måttet stanse utbyggingen av nytt stort sykehjem i Krokstadelva på grunn av prisene i byggebransjen, setter flertallets syn i et grelt lys.

Hva er det de tenker på? Når vi er i en situasjon hvor vi mangler sykehjemsplasser, står foran en eldrebølge og ikke har råd til den enorme investeringen et nytt sykehjem er – er det åpenbart at man ikke kan legge ned plasser vi har!

Flertallet (så langt) har sagt at Fredholt og Gulskogen skal ombygges til omsorgsboliger. Men dette løser ikke omsorgsbehovet for de svært pleietrengende på sykehjemmene!

Det er fortsatt tid til å snu! Jeg håper medlemmer av Ap, MDG, Høyre og Sv henvender seg til sine partier og oppfordrer til å tenke seg om.

Eldreomsorgen er i krise og det blir ikke bedre av at regjeringen i statsbudsjettet foreslår å fjerne ordningen med investeringstilskudd for sykehjem. Vedum og Støre har funnet utallige milliarder kroner til bistand og symbolske klimatiltak, men de har ikke funnet penger til å oppgradere sykehjemmene våre.  Så vi får ikke noe hjelp fra den kanten!

Drammen SV hadde nylig et innlegg i DT (7. 12 i papiravisen) hvor man tok til orde for gjeninnføring av eiendomsskatt i Drammen. Dette er en veldig dårlig ide!

Som bystyremedlem i gamle Drammen var jeg på 90-tallet med på å avskaffe eiendomsskatten i kommunen. Jeg ser ingen grunn til at den skal gjeninnføres.

Eiendomsskatten er usosial, og rammer blindt. Når kommunene krever inn eiendomsskatt, tar de ikke høyde for hvor stort lån du har eller hvor høy inntekt du har. De baserer seg på en antakelse om at dette har folk som eier en bolig råd til. Men å eie sin egen bolig er ikke et luksusgode i Norge i dag. Fremskrittspartiet mener at boligen din skal være et hjem, ikke et skatteobjekt.

Kommunen trenger penger til gode formål (helse, skole, fattige barn osv.). Dette er gjerne begrunnelsen man hører fra politikere som vil ha eiendomsskatt. Men eiendomsskatten er på ingen måte nødvendig for å levere gode primærtjenester, og det finnes flere eksempler på kommuner uten eiendomsskatt som klarer å levere trygge og gode tjenester til innbyggerne sine. Gamle Drammen kommune klarte det i nesten 30 år. Dog var dette 30 år uten rød-grønt vanstyre.

Den viktigste oppgaven man har som lokalpolitiker er å sørge for at økonomien strekker til, slik at tjenestene til befolkningen er gode. Det er mange måter å løse dette på uten å forsyne seg grovere av innbyggernes privatøkonomi.

Hva kan kommunene gjøre istedenfor å kreve inn eiendomsskatt? Mange ting. Vi kan effektivisere og konkurranseutsette tjenester. Det spiller ingen rolle om det står kommunens navn eller et privat firmas navn på døren, så lenge folk får et godt tilbud. Bruke penger på lovpålagte tjenester først, fremfor kostbare prestisjeprosjekter og oppgaver andre enn kommunen fint kan ta seg av

Selv om kommunepolitikere som ikke klarer å prioritere i kommunebudsjettet vil ha oss til å tro at bolig er et luksusgode for de rike, er de aller fleste som eier sin egen bolig langt fra rike. Både minstepensjonister og småbarnsfamilier er blant dem som rammes når kommunen krever inn skatt på folks hjem. Vi har sett flere eksempler på at folk har måttet flytte fra huset sitt på grunn av skyhøy eiendomsskatt, eller barnefamilier som har måttet ta barna ut av barnehagen for å kunne betale eiendomsskatten. Det forteller noe om hvor usosial denne skatten faktisk er.

Eiendomsskatten rammer usosialt og uavhengig av eiernes betalingsevne. Om man er arbeidsledig eller i en periode har lave inntekter, påløper eiendomsskatten som før. Den tar heller ikke hensyn til om boligen er nedbetalt eller om man har måttet ta opp store lån for å skaffe seg en bolig. Eiendomsskatten tar heller ikke hensyn til lånekostnadene knyttet til boligen. Folk som har brukt alle sine ledige timer på å bygge et hjem til familien sin, skal ikke måtte flytte derfra fordi kommunen krever inn skyhøy eiendomsskatt.

Når det gjelder mobbing, utfrysing og dårlig arbeidsmiljø er dette noe de rød-grønne, deres ledere og ordfører må ta det hele og fulle ansvar for.