Det er kommunevalg i år, og drammenserne skal si sin mening om utviklingen i kommunen; nedlegging av sykehjemsplasser og barnehager, boligutbygging og ekstreme økninger i avgifter, og mye mer. Dette er selvfølgelig kjempeviktig, men de viktigste sakene for folk flest akkurat nå løses dessverre ikke i kommunen. Hver eneste dag møter jeg drammensere som sliter, fordi vi har et handlingslammet Storting og en regjering som ikke makter å løse problemene med prisutviklingen på strøm, mat og drivstoff.

Det er ikke bare de private husholdningene som sliter. Utviklingen gjør også at mange innen næringslivet sliter – vi ser avviklinger, konkurser og nedbemanninger. Kommunal avgiftsgalopp hjelper selvfølgelig hverken bedrifter eller folk flest.

Fremskrittspartiet har flere ganger tatt opp forslag i Stortinget om en makspris på strøm på 50 øre for både husholdninger og næringsliv; altså 100 prosent kompensasjon for pris over 50 øre per kilowattime, så lenge kraftkrisen varer. Dette vil gi folk og bedrifter nødvendig forutsigbarhet i en usikker tid.  FrP vil også fjerne momsen på strøm i krisetiden vi nå er inne i. En slik politikk vil dempe prisveksten, redusere inflasjonen og dermed presset på renten, som også bidrar til at folk sliter.

I tillegg til det overnevnte vil FrP fjerne drivstoffavgiftene og halvere matmomsen. Det er en grense for hvor dyrt et brød kan være hvis bakeren vil ha kunder, eller hvor dyre pølsene kan være for at slakteren skal få solgt dem. 

Det siste året har strømprisene i Sør-Norge vært opp mot 20 ganger høyere enn normalpris. For FrP er det uaktuelt at norske bedrifter og husholdninger blir skadelidende for at europeiske land i altfor lang tid har ført en uansvarlig energi- og klimapolitikk. Det er på tide at vi tar tilbake kontrollen i kraftmarkedet ved å begrense krafteksporten!

Det er et stort paradoks at energilandet Norge for tiden har en kraftforsyning som er ute av kontroll, med ekstreme kraftpriser til husholdninger og næringsliv vi aldri har sett maken til. Vår vannkraft har vært et av norsk næringslivs sterkeste fortrinn, og må videreføres som et grunnleggende gode for vanlige folk og bedrifter. Nå må det satses tungt på å utvikle ny vannkraft og effektivisere eldre kraftverk. Det vil, i kombinasjon med redusert krafteksport, gi lavere strømpriser, og styrke norsk forsyningssikkerhet.  

Siden de kom inn i regjeringskontorene har Ap og Sp sittet handlingslammet og fulgt de galopperende strømprisene «nøye», som de sier. Samtidig som det offentlige tjener enormt mye på de høye strømprisene, får husholdningene kun smuler tilbake igjen i kompensasjon. Under rødgrønt styre er vi i praksis vitne til tidenes høyeste skatte- og avgiftsskjerpelser.

Nå må vi finne løsninger som først og fremst sikrer norske familier og næringsliv sikker og rimelig tilgang til strøm, og vi må satse enda sterkere på olje og gass, slik at Europa kan være trygge på at de har stabile og trygge leveranser av gass fra Norge. Her må vi tenke praktisk og realistisk, og ikke kritikkløst tilslutte oss alt som kommer av direktiver og forordninger fra Brüssel.

Det er ikke Norges ansvar å subsidiere billig energi til land som i flere tiår har ført en uansvarlig energi- og klimapolitikk. Vårt aller viktigste bidrag til våre allierte naboland er å lete, produsere og eksportere mer olje og gass. Det vil samlet øke energimengden i Europa, få ned prisene og bidra til at europeiske land får redusert sin avhengighet av russisk gass.

De fleste europeiske land har i løpet av det siste året satt i verk en rekke støttetiltak til sitt næringsliv. Det gjelder reduksjon eller fjerning av statlige avgifter, som merverdiavgift og forbruksavgifter på strøm, innføring av makspriser, direkte økonomiske støtteordninger osv. Jeg snakker ikke om å bruke mer oljepenger, men å tilbakebetale den ekstraskatten som de ekstreme strømprisene er for folk og bedrifter. 

Takket være at Norge har ført en offensiv og fornuftig olje- og gasspolitikk over flere tiår, har Norge økonomiske muskler resten av verden misunner oss. Når i tillegg mange energiaktører har enorm profitt på grunn av rekordhøye strømpriser, er det åpenbart at både norske familier og næringsliv må få tilbakeført verdier. Slik det er nå gir «kraftmarkedet» og kraftforsyningen en gigantisk verdioverføring fra konsument til produsent. Dette må snus.

Det bør også nevnes at den store sløsingen med norsk kraft skjer i offentlig industriell regi, gjennom elektrifiseringen av sokkelen fra land. Et tiltak som reduserer norske CO2-utslipp, men har minimal effekt på verdens utslipp. Dette tiltaket bør skrotes, både av hensyn til norske strømkunder og i solidaritet med et Europa i energikrise.