Ulf Erik KnudsenUek04

Leder av Drammen FrPs bystyregruppe

Trusler og vold er dessverre blitt en del av hverdagen til mange lærere. I en undersøkelse gjort av Statens arbeidsmiljøinstitutt i 2021 kom det frem at én av fire lærere i grunnskolen er utsatt for vold og trusler. Dette er skremmende tall. Slik kan vi ikke ha det!

Senest tirsdag 21. mars fremmet Fremskrittspartiet forslag i formannskapet i Drammen om forsterket satsning på mot vold og mobbing i Drammensskolen (6 millioner kroner). Forslaget fikk dessverre kun FrPs stemmer, men vi gir på ingen måte opp kampen på dette felt.

Det er arbeidsgiver som etter arbeidsmiljøloven skal sørge for at alle personskader som skjer på jobb blir registrert, og at ulykker varsles til Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet. Her syndes det dessverre mye i skolesektoren. Dette gjelder nok også Drammen kommune - etter hva vi hører fra ansatte og foresatte.

FrP er enige med Utdanningforbundet, som lenge har ønsket at arbeidsgiver pålegges et ansvar for å anmelde vold og trusler. Her må kommunen som skoleeier ta ansvar, og ha full åpenhet om problemer i skolen. Uten åpenhet klarer vi ikke å løse problemene.

Statistikk fra utdanningsetaten i Oslo viser at det i løpet av 2021 ble registrert i alt 3576 voldshendelser mot lærere og andre ansatte i osloskolen. Av disse ble 362 av hendelsene klassifisert som svært alvorlige. Hovedverneombudet i kommunen tror i tillegg at det finnes store mørketall. Romerikes Blad skrev den 3. februar i år at det i løpet 2022 ble varslet om over ni volds- og trusselhendelser daglig på skolene på Romerike – til sammen 1 800 avviksmeldinger om vold, trusler og utagering. Tindlund ungdomsskole i Sarpsborg så seg nødt til å stenge etter en alvorlig voldshendelse der blant annet en lærer hadde blitt utsatt for vold. Dette er bare noen eksempler. Det rapporteres om vold mot lærere og elever over hele landet, og tendensen er økende.

Her må kommunen som skoleeier og de enkelte skolene ta ansvar for utviklingen. FrP vil gi skoler utvidet fullmakt til å bortvise elever og å gripe inn og beskytte seg selv og andre i farlige situasjoner, styrke skoleledelsens mulighet og virkemidler til å håndtere og reagere på vold og trusler, danne oppfølgingsteam ved sterkt belastede skoler, innføre rutiner om politianmeldelse ved alvorlig vold og trusler, og sette større krav til involvering av foreldre og foresatte ved alvorlige overtramp av ordensreglementet i skolen.

Det er kommunevalg i år, og drammenserne skal si sin mening om utviklingen i kommunen; nedlegging av sykehjemsplasser og barnehager, boligutbygging og ekstreme økninger i avgifter, og mye mer. Dette er selvfølgelig kjempeviktig, men de viktigste sakene for folk flest akkurat nå løses dessverre ikke i kommunen. Hver eneste dag møter jeg drammensere som sliter, fordi vi har et handlingslammet Storting og en regjering som ikke makter å løse problemene med prisutviklingen på strøm, mat og drivstoff.

Det er ikke bare de private husholdningene som sliter. Utviklingen gjør også at mange innen næringslivet sliter – vi ser avviklinger, konkurser og nedbemanninger. Kommunal avgiftsgalopp hjelper selvfølgelig hverken bedrifter eller folk flest.

Fremskrittspartiet har flere ganger tatt opp forslag i Stortinget om en makspris på strøm på 50 øre for både husholdninger og næringsliv; altså 100 prosent kompensasjon for pris over 50 øre per kilowattime, så lenge kraftkrisen varer. Dette vil gi folk og bedrifter nødvendig forutsigbarhet i en usikker tid.  FrP vil også fjerne momsen på strøm i krisetiden vi nå er inne i. En slik politikk vil dempe prisveksten, redusere inflasjonen og dermed presset på renten, som også bidrar til at folk sliter.

I tillegg til det overnevnte vil FrP fjerne drivstoffavgiftene og halvere matmomsen. Det er en grense for hvor dyrt et brød kan være hvis bakeren vil ha kunder, eller hvor dyre pølsene kan være for at slakteren skal få solgt dem. 

Det siste året har strømprisene i Sør-Norge vært opp mot 20 ganger høyere enn normalpris. For FrP er det uaktuelt at norske bedrifter og husholdninger blir skadelidende for at europeiske land i altfor lang tid har ført en uansvarlig energi- og klimapolitikk. Det er på tide at vi tar tilbake kontrollen i kraftmarkedet ved å begrense krafteksporten!

Det er et stort paradoks at energilandet Norge for tiden har en kraftforsyning som er ute av kontroll, med ekstreme kraftpriser til husholdninger og næringsliv vi aldri har sett maken til. Vår vannkraft har vært et av norsk næringslivs sterkeste fortrinn, og må videreføres som et grunnleggende gode for vanlige folk og bedrifter. Nå må det satses tungt på å utvikle ny vannkraft og effektivisere eldre kraftverk. Det vil, i kombinasjon med redusert krafteksport, gi lavere strømpriser, og styrke norsk forsyningssikkerhet.  

Siden de kom inn i regjeringskontorene har Ap og Sp sittet handlingslammet og fulgt de galopperende strømprisene «nøye», som de sier. Samtidig som det offentlige tjener enormt mye på de høye strømprisene, får husholdningene kun smuler tilbake igjen i kompensasjon. Under rødgrønt styre er vi i praksis vitne til tidenes høyeste skatte- og avgiftsskjerpelser.

Nå må vi finne løsninger som først og fremst sikrer norske familier og næringsliv sikker og rimelig tilgang til strøm, og vi må satse enda sterkere på olje og gass, slik at Europa kan være trygge på at de har stabile og trygge leveranser av gass fra Norge. Her må vi tenke praktisk og realistisk, og ikke kritikkløst tilslutte oss alt som kommer av direktiver og forordninger fra Brüssel.

Det er ikke Norges ansvar å subsidiere billig energi til land som i flere tiår har ført en uansvarlig energi- og klimapolitikk. Vårt aller viktigste bidrag til våre allierte naboland er å lete, produsere og eksportere mer olje og gass. Det vil samlet øke energimengden i Europa, få ned prisene og bidra til at europeiske land får redusert sin avhengighet av russisk gass.

De fleste europeiske land har i løpet av det siste året satt i verk en rekke støttetiltak til sitt næringsliv. Det gjelder reduksjon eller fjerning av statlige avgifter, som merverdiavgift og forbruksavgifter på strøm, innføring av makspriser, direkte økonomiske støtteordninger osv. Jeg snakker ikke om å bruke mer oljepenger, men å tilbakebetale den ekstraskatten som de ekstreme strømprisene er for folk og bedrifter. 

Takket være at Norge har ført en offensiv og fornuftig olje- og gasspolitikk over flere tiår, har Norge økonomiske muskler resten av verden misunner oss. Når i tillegg mange energiaktører har enorm profitt på grunn av rekordhøye strømpriser, er det åpenbart at både norske familier og næringsliv må få tilbakeført verdier. Slik det er nå gir «kraftmarkedet» og kraftforsyningen en gigantisk verdioverføring fra konsument til produsent. Dette må snus.

Det bør også nevnes at den store sløsingen med norsk kraft skjer i offentlig industriell regi, gjennom elektrifiseringen av sokkelen fra land. Et tiltak som reduserer norske CO2-utslipp, men har minimal effekt på verdens utslipp. Dette tiltaket bør skrotes, både av hensyn til norske strømkunder og i solidaritet med et Europa i energikrise.

 

Nylig kunne vi lese i DT at Jørgen Wilhelmsen, kommunestyrerepresentant for Rødt i Drammen, sier nei til norsk våpenstøtte til Ukraina. Han støtter opp om det som har vært partiets linje i krigen – altså å svikte Ukraina.

I snart ett år har bombene falt og uskyldige mennesker blitt drept i Ukraina, fordi modige menn og kvinner kjemper for sin frihet. Like lenge har partiet Rødt nektet at Norge skal gi våpen til Ukraina.

Det er et ubestridelig faktum at Ukraina hadde falt i Putins hender om ikke vestlige land hadde bistått med omfattende våpenhjelp. Rødt sin politikk ville satt friheten vår i fare, fordi det er farlig for den frie verden å ikke stå opp mot stormaktsgale regimer som ikke respekterer folkeretten og som terroriserer sivile.

Ikke nok med at flertallet i Rødt nekter Ukraina våpenhjelp for å kunne forsvare sin frihet, men de ønsker også å melde Norge ut av NATO. Hatet mot USA er åpenbart sterkere enn kjærligheten til eget land!

FrP mener at Europa og resten av den frie verden har en moralsk plikt til å hjelpe Ukraina i kampen for frihet gjennom å gjøre dem i stand til å forsvare seg. Vi må vise Russland som også er vårt naboland, at vi ikke forholder oss passive når det er en grusom krig på vårt eget kontinent.

 

Lurer du på hva du skal stemme 11. September?

Drammen FrP sier: 

  1. Ja til lavere skatter og avgifter. Nei til eiendomsskatt og bompenger.
  2. Ja til bedre økonomisk styring. Stoppe flere skandaleprosjekter som ny bybro.
  3. Ja til konkurranse og fritt brukervalg.  
  4. Ja til små og mellomstore bedrifter.
  5. Ja til flere og billigere parkeringsplasser.
  6. Ja til en serviceinnstilt kommune uten kameraderi og korrupsjon.
  7. Ja til flere private barnehager og løpende opptak.
  8. Ja til strengere krav til norskkunnskaper for ansatte i barnehage, skole og helse.
  9. Ja flere sykehjemsplasser - nei til nedlegging av sykehjem.
  10. Ja til et Drammen uten ghettoer. Stopp i mottak av flyktninger som ikke er krigsflyktninger fra Ukraina.
  11. Ja til flere boliger egnet for barnefamilier/mennesker i etableringsfasen.

Les mer om oss på Drammen FrPs facebookside: https://www.facebook.com/drammenfrp

Med vennlig hilsen Ulf Erik Knudsen Ordførerkandidat

UEK 2019 03

I den senere tid har det vært avholdt en såkalt «Klimafestival» i Drammen. «Festival» er vel en underlig benevnelse da det er mer en møteserie for å ytterligere hause opp påstandene om «klimakrise» og «klimakatastrofe».
Nå skal ikke jeg påstå at klima ikke er i forandring, slik det har vært i hele jordens historie, og noe av forandringen kan være menneskeskapt. Imidlertid har symbolske tiltak i Drammen lite eller ingen påvirkning på utviklingen. Den er det de store landene, særlig i Asia, som står for.
Det hjelper fint lite på det globale klima at vi kjører elbil når man i Kina fyrer med stadig mer kull. Det hjelper også fint lite på klima at Drammen kommune setter opp en «klima skulptur» til en halv million skattekroner ved gamle Strømsø skole – eller avholder hyggemøter om klima på biblioteket.
Vi skal selvfølgelig gjøre det vi kan for å forurense mindre. Men miljøpolitikken må funderes på sunn fornuft – ikke hysteri.
Vi i Drammen FrP mener det må stilles krav til miljø- og klimatiltak; at de har en faktisk sporbar effekt og er økonomisk bærekraftig. Gjør vi ikke dette, er det stor fare for at kommunen bruker store ressurser på tiltak som ikke har nevneverdig effekt, og man risikerer at andre viktige og fornuftige tiltak mot forurensing og for miljøet, blir forsømt.
FrP ønsker å tilrettelegge for en hverdag for folk flest i gode omgivelser, med ren luft, rent vann og ren fjord. Vi skal gjennom vårt arbeid ivareta og forvalte naturen på en god måte, og overlate den i god stand til kommende generasjoner. Blant annet skal vi ivareta Drammens flotte natur- og turområder.
Et fornuftig tiltak både lokalt, nasjonalt og internasjonalt er å stimulere til sirkulærøkonomi på en mer effektiv måte, slik at næringsliv og forbrukere tar valg som fører til økt produksjon av produkter som kan gjenbrukes. Vi ønsker ordninger som stimulerer til økt grad av gjenvinning, og derigjennom mindre avfall.
Som et lokalt utslag av internasjonale avtaler og vedtak i kommuner og på Stortinget, er det å bruke bil gjort dyrere og vanskeligere. Redusert fremkommelighet for biler har faktisk blitt en målsetting for flertallet av politiske partier. Ettersom bilparken moderniseres, reduseres også forurensingen fra biltrafikken kraftig, og restriksjoner på bilbruken blir mindre relevant for miljøet. For eksempel er det meningsløst å innføre bompenger og knalldyre p-plasser når de fleste kjører biler som ikke forurenser eller forurenser svært lite.

FrP ønsker å legge til rette for bruk av kollektivtrafikk gjennom kollektivvennlig arealplanlegging. Vi ønsker imidlertid ikke at fremkommelighet for busser går på bekostning av andre trafikanters fremkommelighet. Om politikerne virkelig ønsker at innbyggerne skal velge tog og buss må de legge til rette for det. FrP har en rekke ganger tatt opp i kommunestyret i Drammen at vi må få bedre pendlerparkering og innfartsparkering i umiddelbar nærhet til jernbanestasjoner og andre knutepunkter. Da blir det lettere å bruke tog og buss på deler av reiser – samtidig som vi før og etter jobb har mulighet for å bruke bilen til transport av barn, handle og annen aktivitet.